tirsdag 12. januar 2016

Har du møsta nokka??


I en liten skog ikke så langt unna et kjent vann i Harstad Kommune står jeg. Helt alene. Lyset fra den nye hodelykta lyser i alle retninger før den stopper opp og lyser opp et forholdsvis stort tre i denne lille skogen. Helt normalt. I hvert fall i Geocache-verden. Og mens jeg står der i mine egne tanker og titter opp på dette eksemplaret av ei god norsk bjørk hører jeg plutselig en stemme. Nei. Den var ikke inni hodet mitt, selv om det ville vært et logisk svar når man ser en mann som står alene i en iskald skog (-16) og ser på et tre sent på kvelden. Stemmen kom fra veien. Jeg snur meg opp og ser en svær hest festet til en sulky med ei dame i: "Har du møsta nokka?"

Jeg registrerer spørsmålet, og skjønner det godt. Det kan se ut til at jeg har mista et eller annet der i skogen. Selv om det strengt tatt ikke er normalt å stå der nede i akkurat den skogen. Men hva skal jeg svare? "Jo, du skjønner det. Jeg står her og ser på dette treet" eller "Nei. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta meg en liten pause" eller "Jeg har ikke mista noe, jeg bare leter etter en plastboks.." Jeg bestemmer meg for å svare helt ærlig, selv om vi som driver med denne hobbyen helst ikke vil vise skjulestedene våre til mennesker som ikke deltar i hobbyen vår. Hun bor sikkert her og har helt sikkert sett flere her nede på leting etter en plastboks som skjuler seg i skogen. Jeg er jo ikke den første som er her.

"Jeg driver med en hobby som heter Geocaching, og det skal visstnok være gjemt en av dem her nede". Hun ante ikke hva jeg snakket om: "Ka e det førr nokka?" Jeg fortsatte: "Det er en hobby jeg har. Noen har lagt ut en plastboks her og jeg prøver å finne den" Jeg forsto med en gang hvor dumt og lite utfyllende svaret var og skulle til å forklare litt mer. Men hun avbrøt meg. "OK. Du får ha lykke til da" før hun hastet (hestet) videre bortover veien.

Så da stor jeg der alene i skogen igjen. På tide å finne "boksen", logge den og komme meg hjem igjen. Det tok heldigvis ikke så lang tid før den åpenbarte seg bak det store treet i den lille skogen. Jeg kunne avslutte og komme meg hjem igjen før flere dukket opp :)

Takk for cachen JohnInge :)