onsdag 16. mars 2016

Ny app - Nye muligheter

9. mars kom meldingen fra Geocaching.com at den ordinære appen til Groundspeak skal opphøre og erstattes av en oppgradert versjon av den som tidligere gikk under navnet "Intro-appen". Jeg ser av debatten på diverse Facebook-grupper at endringen i hvert fall er omtalt, og definitivt ikke bare på en positiv måte. For oss som bruker mobiltelefonen til geocaching er det helt klart ei endring, og en plutselig overgang til den nyoppussede appen fører til at vi som er vant med den gamle appen mister en del viktige funksjoner. Men. Jeg ser ikke mørkt på denne endringen. Tvert imot. La meg først fokusere på noen svært positive endringer som er kommet:

Navigering
En av utfordringene jeg har sett med apper på telefonen og ikke minst ved bruk av en håndholdt GPS er navigering langs vei. Når man kjører bil er man avhengig av å holde fokuset på veien og ikke på hverken GPS eller mobil. Men den "nye" appen kan jeg nå sette telefonen i holderen, klikke på navigering og få instruksjoner helt frem til GZ. (Forutsatt at den ligger ved vei). En helt klar forbedring som jeg allerede har tatt i bruk

PQ og lister
Den nye appen streamer lister jeg har laget med geocacher. Både de som lages i såkalte PQer, lister som genereres etter spesielle kriterier OG alle bokmerkelister man lager. Det er bare å hente dem frem fra lister og starte plukking av geocacher. Mulighet for lagring i appen er rundt hjørnet og da blir det hele tilnærmet perfekt.

Meldingsfunksjonen
En funksjon jeg har brukt mye i det siste er meldingsfunksjonen fra geocaching.com. Nå kommer meldingene direkte inn i appen og jeg kan svare uten å måtte gå via nettsidene. Perfekt for mine cachevenner som ikke er på Facebook eller når jeg får spørsmål fra andre cachere som er på søk etter en av mine cacher. En helt klar forbedring.

Savnet
Men så er det slik, som mange påpeker, at det er en del funksjoner som ikke er tilgjengelig i den "nye" appen. Muligheten for å lagre cacher er én ting, men det ser ut til at det kommer ganske så snart. En annen ting er definitivt attributtene. De er borte. Og for meg som liker å skrive lange logger og venter med dette til jeg er kommet hjem, mangler muligheten for å skrive en såkalt field-note for å holde oversikt over hvilke cacher jeg har tatt. Og det er sikkert flere funksjoner som mangler. Men de kommer.

Hva kommer jeg ikke til å savne?
Det er et par ting som har irritert meg med den gamle appen. Det ene er at den starter helt på nytt igjen når appen åpnes. Cachene må lastes inn og det tar tid. Det andre er at jeg må gå tilbake til selve cachebeskrivelsen for å kunne logge, og når jeg da trykker litt for langt må cachen lastes inn igjen. Joda. Det meste ville vært bedre om jeg hadde lastet den ned, men jeg synes det er tungvint. Kanskje får vi nå en mulighet til å klikke direkte fra søkebildet?

Det er en app
Helt siden jeg kjøpte min første iPhone for en del år siden har jeg verdsatt muligheten for å få opdaterte apper inn på telefonen. Det kommer ei oppdatering stort sett hver dag. Det vil også skje med den "nye" appen til Groundspeak. Flere funksjoner vil komme og snart er manglene fra den gamle appen erstattet og den totale opplevelsen er blitt bedre. Jeg frykter ikke fremtiden her, men vi må sikker vente litt til alt blir tilgjengelig. Og for oss som har den gamle installert kan den fortsatt brukes selv om den ikke blir oppdatert etter sommeren.

For tidlig å kutte ut den gamle?
Jeg ser flere tar til orde for at det er for tidlig å kaste ut den gamle for den "nye" er god nok til vår bruk. Jeg er enig i at den gamle fortsatt har en del funksjoner som den nye ikke har. På den måten kan jeg være enig i uttalelsen. Men. Blir det riktig av Groundspeak å la helt nye cachere laste ned en utgående versjon og betale penger for denne versjonen? Jeg synes de har tatt det riktige grepet. De har sagt at det ikke vil være mulig å kjøpe den gamle appen etter et visst tidspunkt, og dermed tar de ikke betalt for en vare som skal bort. Så kan vi som allerede har den bruke den gamle helt til vi føler at den nye har fått de funksjonene som mangler. OG sist men ikke minst: Groundspeak kan fokusere 100% på fremtiden og ikke på en app som skal pensjoneres.

Hva tror du?




tirsdag 8. mars 2016

Vanskelighets- og Terrenggrader

For å skape variasjon i geocachingen er det forskjell på de forskjellige geocachene. Ikke bare på hvor de er plassert, men de er alle rangert etter hvor vanskelig de er å finne og hvor vanskelig de er å nå. En geocache du praktisk talt kan se på lang avstand har en vanskelighetsgrad på 1, mens vi i andre enden av skalaen har en vanskelighetsgrad på 5. For å finne disse må du som regel løse en krevende oppgave eller så glir den så inn i omgivelsene at du må ha en del kunnskap om hva du skal se etter for å oppdage den.

Den andre faktoren er terrenggraden. En geocache med terrenggrad 1 kan hvem som helst nå, og disse er spesielt beregnet for mennesker som sitter i rullestol. I andre enden av skalaen må du hente frem klatreutstyret, en stige eller andre hjelpemidler for å nå dem. Terrenggrad 5 kan også ligge i spesielt krevende terreng der det er både nervepirrende og der du må pushe dine egne grenser for å få tak i boksen. 

Rangeringen av cachene gjøres i en egen matrise som vi kaller for en V/T-matrise (D/T-matrix på engelsk) De helt enkleste har en V/T på 1/1, mens de mest ekstreme har en V/T på 5/5. I mellom disse ytterpunktene rangeres alle cacher i intervaller på 0,5. Totalt sett finnes det 81 kombinasjoner å rangere cachene og vi som har holdt på ei stund har som mål å finne minst én geocache for hver kombinasjon. Vi kaller det å fylle V/T-matrisen. Min matrise pr dags dato kan du se på bildet over. Som du vil se har jeg nok funnet flest cacher med lave tall, naturlig nok, det er også disse det er flest av rundt omkring der vi ferdes. Så langt har jeg funnet 50 forskjellige kombinasjoner og har som mål å fylle matrisen innen sommeren er over. Og kanskje jakte på noen ekstra 5/5 der jeg ferdes. 

Videoen over viser en ekstrem variant av en 5/5. Den er visstnok arkivert nå, men den ser spennende ut. Kanskje den er til inspirasjon?

50 forskjellige kombinasjoner gir rubinmerke hos Badgegen


onsdag 2. mars 2016

GPS eller mobiltelefon?

Det er mange måter å finne frem til skjulestedene til cachene som ligger ute. Nå er det riktignok enkelte (svært få) som bruker papirkart for å finne frem, men for å lykkes med det bør du ha gode kartkunnskaper og ikke minst gode kart. Spesielt på cacher som ligger langt ut i skogen. I mer urbane strøk er det fullt mulig, men det tilhører vel heller sjeldenhetene. De aller fleste (tipper 99,9% av oss) har en eller annen innretning som har en GPS-funksjon. Men skal du bruke telefon eller skal du kjøpe deg en GPS for å drive med hobbyen vår? Jeg reflekterer litt.

Jeg tror du får omtrent like mange svar etter hvor mange du spør. Jeg mener at det kommer helt an på hvordan du cacher. For min del har jeg begge deler. Men jeg tror nok ikke jeg er langt unna sannheten om jeg sier at jeg bruker telefonen til omtrent 95% av mine cachefunn. Og det funker helt fint, men den har helt klart sine begrensninger. Jeg skal prøve å liste opp noen situasjoner der telefonen er best, og situasjoner der du nærmest er avhengig av å ha en egen GPS.

Nybegynneren
Min mening er at når man er i startfasen på en cache-karriere bruker man det man har. Det er svært mange cacher som kan tas ved hjelp av en hvilken som helst smarttelefon. Kanskje spesielt nybegynnercacher finner du lett. Det aller viktigste for deg som er helt ny er å finne cacher og trene på selve cachene du finner. Det er så mange varianter, størrelser og utforminger at du kan praktisk talt holde på i årevis bare med hjelp av telefonen. Et annet viktig argument for å ikke kjøpe GPS i starten er at du mest sannsynligvis ikke vet om du kommer til å fortsette med hobbyen, og da er det ikke fornuftig å svi av en tusenlapp eller fire på en avansert GPS som du kanskje aldri kommer til å bruke.

Powertrailer
En powertrail er ei lang rekke med cacher som ligger langs ei rute. Den kan være en vei, en tursti eller andre naturlige stier i naturen. Målet er å gå turen mens man plukker cachene. Noen gjør det for turen sin del andre for å plukke flest mulig cacher på en dag. På min første powertrail i Bergen lærte jeg fort at telefonen min kom til kort. Det tok ikke lang tid før batterisymbolet på telefonen ble mindre og mindre farget. Og til slutt var det praktisk talt slutt. Telefonen blacket ut og jeg sto der. Ikke kunne jeg ringe for å bli hentet og ikke kunne jeg finne flere cacher. Denne erfaringen var grunnlaget for at jeg kjøpte en GPS. Den ga meg en aha-opplevelse på hvor sårbart bruk av telefon er når man skal være lenge ute.

Bilturer
De dagene jeg har tatt mest cacher har jeg stort sett tatt dem under langturer med bil. Jeg har noen turer gjennom Sverige og Norge på langs fra Harstad til Oslo eller Bergen. I disse tilfellene sverger jeg til telefonen. Strøm er sjelden et problem, om man ikke har glemt laderen. Og en telefon er jo koblet til mobilnettet og kan hente frem cacher i det området du er. En GPS er i de fleste tilfeller avhengig av at man laster ned ei fil med de cacher man skal finne i løpet av en tur. Det er selvsagt mulig å planlegge og legge inn alle cacher langs ei rute i en GPS, men ved spontan caching får man nesten alltid lastet ned de nærmeste cachene på telefonen. Det gjør man best med telefon. MEN. Du er avhengig av dekning og mobilregninga kan bli høy dersom du befinner deg i utlandet. Det er selvsagt opp til hver enkelt. Jeg har mine preferanser, andre sverger til GPSen. Vi er alle forskjellige :)

Kulde og dårlig vær
Jeg har også lært meg at telefonen blir ganske ubrukelig i kaldt vær. Denne vinteren har jeg cachet helt ned i 20 minus, og det tar ikke lang tid før telefonen slår seg av i slik kulde. Da er man like langt. GPSen min har fungert optimalt gjennom hele løypa, og med noen ekstra batteri i lomma kan man gå langt uten problem. En annen fordel med GPSen er at den er vanntett (som regel) og fungerer utmerket i sterkt regnvær eller slaps. Her kommer også telefonen til kort, den kan i verste fall ødelegges av regnværet.

Impulscaching
Når jeg kommer til et nytt sted og har lyst til å ta meg en tur ut for å se meg litt rundt bruker jeg alltid telefonen. Det er sjelden jeg er så godt forberedt at jeg allerede har fått lastet ned cachene i området før jeg går ut. Med telefonen i handa kan jeg når som helst finne den nærmeste cachen og logge den. Enkelt og greit.

Utleggeren
Har du ikke allerede lagt ut en cache vil jeg anbefale deg å gjøre det når du har fått prøvd cachingen litt. Det er ikke så avansert og det er gøy med tilbakemeldingene som kommer. Man får mange gode historier i loggene. For en utlegger er det viktig å ha en god GPS med seg når man legger ut cacher. Jeg vil nesten si at det er et must med GPS på utlegg, for en mobiltelefon rett og slett ikke er nøyaktig nok. Jeg har leitet etter mange cacher der feilmarginen har vært 15-20 meter unna selve gjemmestedet. Det er tidvis frustrerende og kan ungås. Har du ikke GPS selv går det an å høre om noen andre kan hjelpe deg, eller som jeg gjorde ved et impulsutlegg: La ut ved hjelp av telefonen og fikk noen venner jeg vet bruker GPS til å finne de korrekte koordinatene. Det fungerer, men det beste er jo å få tallene riktig allerede ved første forsøk.

Mine refleksjoner
Som tidligere sagt. Det er opp til hvilke cacher du leter etter og hvor lang tid du skal være ute om GPS eller mobiltelefon er best.
  • NB! Husk at det er ikke alle plasser det er mobildekning. Har du ikke dekning og ikke lastet ned cachene på forhånd kan du bare glemme å finne dem.
  • Skal du på en kort tur eller ta en eller to cacher en dag. Da fungerer mobiltelefonen utmerket.
  • Er det kaldt eller du skal være ute lenge anbefaler jeg GPS. Da har du telefonen i backup om noe skulle skje og du får langt større utbytte av turen.
  • Er du helt ny. Prøv deg med telefonen du allerede har. Og finner du ut at du blir like hekta som oss andre vil jeg anbefale å kjøpe en GPS om økonomien tillater det. Det gir et bedre utbytte av mange turer.
  • Skal du til utlandet og har planer om å kun bruke telefonen? Last ned cachene på forhånd. Da får du ingen overraskelser på mobilregninga når du kommer hjem.
  • En powerbank eller lignende er også greit å ha sammen med telefonen. Mye bruk av skjerm og GPS spiser batterikapasiteten. Det samme dersom du skal laste ned cachene hele tiden.
Happy caching :)

mandag 15. februar 2016

Eventet - En sosial møteplass for cachere

De fleste av oss som driver med Geocaching møtes av og til ved cacher som er lagt ut i skogen, eller ved de mer urbane cachene som ligger i byer og tettsteder. Men vi har flere måter å møtes på. Det finnes sikkert større miljøer rundt om i verden som arrangerer medlemsmøter eller setter opp terminlister for å organisere møter. Men de aller fleste av oss møtes på såkalte "eventer". (Ja, vi har mye engelske ord i vokabularet :)) og arrangøren er en annen cacher, eller kanskje det er deg. Hvem som helst kan lage et event og arrangere dette så lenge man er registrert som bruker på geocaching.com. Og det er det fine med det hele. Vi er flere som kan ta ansvar.
For en cacher er det flere grunner til å være med på eventer:

Det sosiale
Et av hovedmålene med et event er å få cachere til å møtes. Du møter andre mennesker som driver med det samme som deg og man kan prate om de mange gode opplevelser, utstyr eller de spesielle cachene du har funnet. Kanskje har du vært på en tur og har anbefalinger til andre om steder eller cacher de bør besøke.

Bli kjent i området
Et event er alltid åpent for alle geocachere. Med en gang det blir publisert kan hvem som helst melde seg på. Er du ny i området eller kanskje på ferie og har lyst til å finne noen cacher eller bli kjent med andre kan det være lurt å delta på et event. Og er det ikke et event i nærheten, hvorfor ikke arrangere et selv? Selv arrangerte jeg et event i Danmark i sommer ved Ejer Bavnehøj. Jeg var usikker på hvor mange som ville dukke opp, men fasiten ble 42 deltakere. Det kan jeg si meg veldig godt fornøyd med. Det var gøy å møte så mange flotte mennesker og ikke minst var det mange fine møter med mennesker med samme interesse som meg. Jeg anbefaler det på det varmeste :)

TB-samleren
Vi er mange som er interesserte i å registrere reisevenner eller "Travelbugs"(TB). På et event er det veldig ofte mange som tar med seg TBer de har funnet eller kanskje de har med seg den personlige samlingen av Geocoins. For en som er interessert i å logge TBer eller ta dem med på reise er eventer en sikker vinner. 

Poengsamleren
Å samle poeng og utmerkelser er også en del av sporten. Jakter du på belter kan du tjene opptil 30 poeng ved å arrangere eventer. Badgegen har også egne utmerkelser både for den som arrangerer eventer og den som deltar. 

Har du ikke deltatt på et event ennå? Da utfordrer jeg deg. Gå inn på kartet på Geocaching.com. Her kan du filtrere ut de cachetyper du ikke ønsker å finne. Det gjør du ved å klikke på symbolene under "Cachetyper som kan filtreres" Klikk på alle symbolene, med unntak av den røde "snakkebobla". Når du har gjort dette skal kun eventene finnes på kartet. Finner du ingen kan du prøve å zoome ut til det dukker opp et event. Klikk så på selve "Snakkebobla" og eventet kommer opp. Meld deg på og møt opp :)

torsdag 21. januar 2016

Den gode loggen

The author - Utmerkelser fra Badgegen

Når man har funnet en geocache, logget den i loggboka og lagt den fint på plass er det viktig å få den logget på geocaching.com. Kun da får man den registrert som et funn. Det er mange måter å gjøre det på. Noen logger med mobiltelefonen like etter at man har funnet geocachen og blir ferdig der og da. Loggene inneholder stort sett fire bokstaver: TFTC - Thanks for the cache. Det er ingenting galt i det. Loggen er fullt ut god nok og ikke alle ønsker å gjøre så mye mer enn det. Selv har jeg en litt annen måte å gjøre det på.

Midlertidig logg
For å huske hvilke cacher jeg har tatt bruker jeg appen på telefonen, eller en funksjon på GPSen som registrerer et funn som en midlertidig logg. Gjør jeg det på telefonen blir det registrert automatisk, gjør jeg det på GPSen må jeg laste ned fila først og deretter laste den inn. På appen til telefonen klikke jeg helt oppe til høyre i cachebildet. Her får jeg flere valg. Blant annet: "Post et feltnotat"(se bildet til høyre) Ved å trykke på pila og deretter "Fant den" får du mulighet til å logge cachen du fant uten å logge den fullt ut. Når du da kommer hjem logger du inn på Geocaching.com og deretter klikker du på profilbildet ditt øverst til høyre. Du kommer da frem til profilen din og øverst på siden finner du en setning som sier at du nå kan logge dine feltnotater.

De gode historiene
Etter at jeg selv la ut min første cache og ble en CO (cache owner) setter jeg mer og mer pris på loggene. De lange loggene med litt mer tekst enn bare de vanlige TFTC. Det fine med de lange loggene er å få vite litt om den som har funnet cachen din, om de plagdes, om cachen har det bra eller vi får høre mer om historien til ekteparet fra Tyskland som er i Norge på leting etter gode geocacher. Det er mange gode og spennende historier. Selv får jeg mange logger fra mennesker fra hele verden som er ute på tur, og det er like spennende hver gang.

Belønning
Nå er det vel ikke helt slik at alle som skriver lange logger nødvendigvis gjør det bare for å fortelle en historie. Det ligger nok en gulrot der ute til de som bruker litt tid på loggingen: "The author Badge" Vi er mange som samler på såkalte Badges. Jeg skal fortelle mer om dette senere, men for tiden er det 45 forskjellige utmerkelser som alle har 8 nivåer fra bronse til diamant. Skriver du 100 ord eller mer på loggene dine får du "The author badge" i diamant. For noen totalt irrelevant. For andre et must. Ja. Jeg har den i diamant, og har tenkt å fortsette med det :)

Nytteverdi
Så hvorfor bør vi skrive gode logger? Mest av alt for å sette pris på CO (cacheeieren) og utlegget. Er det en cache du virkelig er fornøyd med skal du gi favorittpoeng, men det skader ikke å skrive at du er takknemlig for cachen og at den har gitt deg en god opplevelse. Men glem ikke at gode logger også er til hjelp for de som skal velge ut cacher å logge på sine reiser. Cacher med mange favorittpoeng og gode logger blir som regel plukket ut.

MEN. Husk at mange har lagt igjen mye arbeid i den spesielle cachen du har logget. Ikke alle ønsker at du skal skrive hvordan du fant den. Mange cacher er laget slik at du skal måtte lete litt for å finne den. Da er det viktig at du ikke legger igjen bilde av selve boksen eller skriver hvordan du fant den eller hvordan den ser ut. Spesielt gjelder dette på cacher med en vanskelighetsgrad på 3 eller høyere.

onsdag 20. januar 2016

Har du lyst til å legge ut en geocache?

Har du lyst til å legge ut en Geocache? Hvorfor ikke? Det er spennende å være utlegger i tillegg til Geocacher. Det er spennende å følge med på hvem som logger. Hvem kommer først. Hvem har den beste loggen osv. Men viktigst av alt. Det er tross alt geocachene som sørger for at vi har noe å finne der ute i verden. Jeg får en del spørsmål om hvem det er som legger ut geocachene og hvordan vi klarer å finne dem. Er det montert sendere på dem eller er det andre ting som gjør at de lar seg søke opp og finne. Svaret er enkelt. Det er geocacherne selv som legger ut geocacher. Ikke til seg selv, men til alle oss andre. Det er enkelt å legge ut en geocache, men det følger med litt ansvar også. Her er noen tips:

  • For å kunne legge ut en god geocache er det en stor fordel å vite hvordan en geocache ser ut. Det er derfor en forutsetning at du har funnet noen cacher. Jeg la ut min første geocache etter å ha funnet 10 cacher. Det gikk greit og min første cache har det tilsynelatende vedig bra, men jeg anbefaler å vente litt, se an cachene og kanskje få inn noen gode tips før du setter igang. 
  • Husk at når cachen er lagt ut er det du som er ansvarlig for den. Om den skulle bli ødelagt, bli "mugglet" eller loggen er våt så er det ditt ansvar å fikse den. Derfor er det et krav at du bor i umiddelbar nærhet eller er ofte i området der du har lagt ut cachen. Å legge ut en cache mens du er på ferie er en dårlig idé selv om det kan virke fristende. Verden er full av cacher som ikke blir vedlikeholdt, la ikke din bli en av dem :)
  • For å få godkjent en geocache er det et krav at den plasseres minst 161 meter unna en annen cache. Plasseres den nærmere vil den ikke bli godkjent. NB! Det er bare de som godkjenner cachene (reviewerne) som vet posisjonen til alle cachene. Selv om det ser ledig ut på kartet kan det hende at det ligger en "mystery-cache" akkurat der du vil legge din cache. Så ikke bli overrasket dersom du ikke får godkjent en cache selv om den ligger langt unna en annen cache.
  • Det er mange forskjellige typer geocacher. Noen er såkalte PET-rør som henger i et tre. Kjedelig for noen, et turmål for andre mens det kan være "dagens cache" for noen. Vi er alle forskjellige og selv om du kanskje synes disse cachene er kjedelige så er det andre som elsker dem. Men. Det er din cache og du som er sjefen. Start gjerne med en helt enkel cache for treningens skyld. Kanskje du har et fint sted som nesten ingen vet om?
  • Andre legger veldig mye arbeid i å lage geocachene sine. Kanskje flere uker. Noen er direkte vanskelig å finne fordi de glir inn i omgivelsene, mens andre er kunstverk man plutselig kommer over inni skogen. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser, og hvor mye du ønsker å legge i arbeidet. Men cacher man har brukt mye tid på blir som regel rikelig belønnet med favorittpoeng og ikke minst fine logger.
  • Det finnes også såkalte "Power Trails" med mange cacher langs ei rute. De er som regel enkle å finne og er satt opp i en viss avstand slik at man kan logge mange cacher på en gang. For noen blir dette en måte å logge mange cacher på én dag, mens andre brukes for å vise en fin natursti eller letteste vei opp til toppen av et fjell eller landemerke.
Er du klar? 





tirsdag 19. januar 2016

Reisevennene - The Travel Bugs

«Travel Bug-logoen er et registrert varemerke for
Groundspeak, Inc. Brukes med tillatelse.»

Som tidligere nevnt er det mange forskjellige måter å drive geocaching på. Noen nøyer seg med å finne en boks i ny og ne, noen samler poenger mens andre er ute etter gode opplevelser. Nå skal jeg fortelle litt om reisevennene, Travel Bugs eller TBene som de også kalles. Også her en det mange varianter. Noen TBer reiser fra cache til cache fysisk, noen reiser i lomma på geocacherne mens andre er montert på biler, reisevesker og klær. Også her er det fantasien som setter grenser. Felles for dem alle er at de har sin egen side på geocaching.com slik at man kan spore hvor TBene har vært. Det er spennende å se hvor de havner og hvor de har vært. 

Min første TB har allerede reist over 29.000 km. Har du lyst til å se hvor? Klikk her og deretter på "Vis kart" ca. midt på siden. Du vil nå få opp et kart over alle cachene denne har besøkt og hvor den er nå :)

Etter hvert som man finner disse TBene i en geocache eller på et event har man som regel to valg. Man kan ta dem med seg eller man kan registrere at man har sett dem. For den som samler poeng og merker er det om å gjøre å registrere flest mulig TBer. Da er det greit å logge dem. Ønsker du å ta dem med er det én ting som er lurt. Du bør lese beskrivelsen til TBen. Mange av disse har et mål om å nå et sted i verden. Har du planer om å reise nærmere dette målet er det fint om du tar den med og legger den i en cache nærmere målet. Har du ikke det er det greit om du lar den ligge og lar den neste som kommer ta den med. Men i begge tilfeller kan du logge dem. Det gjør du ved å lese av den 6-sifrede koden på selve TBen og registere den på geocaching.com. Har du lyst til å prøve?

Er du registrert som geocacher? Fint. Da kan du logge denne sidens TB. Jeg har gjemt koden på denne siden men det er ikke så vanskelig å finne den. Men først har jeg ett ønske: Jeg ønsker meg en hilsen og vil gjerne vite hvor du bor og gjerne om du har hatt utbytte av å lese mine blogginnlegg. Det er så mye hyggeligere enn å bare lese ordene "logget" aller andre korte setninger. 

Klar? Trykk CTRL og A samtidig, eller merk det åpne området under dette avsnittet. Koden skal komme frem under teksten her:


242MVR
Legg inn koden på denne siden. Bruk det øverste søkefeltet, skriv inn de 6 bokstaver/siffer og klikk søk. Deretter kan du klikke "Logg denne sporbare" i menyen oppe til høyre. Velg "besøk" eller "discovered" som loggtype. Legg inn en tekst og klikk på "send inn logg" Du har nå registrert ditt besøk på bloggen min :)

Eldst i nord - Nord-Norges første geocache

Geocaching er en variert hobby med mange innfallsvinkler. For den som virkelig vil fordype seg i hobbyen er statistikken viktig å få med seg. Det gis poeng for det meste, og jo flere poeng du har jo flere merker kan du tjene opp. Men det er en annen historie jeg vil fortelle om litt senere. En av aktivitetene som IKKE gir poeng av noen grad er å lete opp geocachene fra de første årene med Geocaching. Men følelsen av å finne en geocache som ble plassert ut for mange år siden og finne den i perfekt stand er også en av de tingene som gjør dette til en fin hobby.

Den eldste cachen i Nord-Norge befinner seg bare noen få kilometer fra min hjemplass. Riktignok må man ta ferge for å komme seg ut dit, men det er ikke mye heft. 15 minutters fergetur er ikke all verden når man er på leting etter en skatt fra begynnelsen av århundret. Nord-norges første geocache ble lagt ut i august 2001, litt over et år siden verdens første geocache som ble lagt ut i mai 2000. Hobbyen startet tidlig her i nord. Og den startet på Grytøya utenfor Harstad. 14 år etter at den ble lagt ut fant jeg den. Plasseringen er noe endret siden det er bygget vei i området den siste tiden, men selve cachen er i perfekt stand.

Nå har heldigvis teknologien utviklet seg "en del" siden den tid. I 2001 var nok geocaching en hobby for spesielt interesserte, og noen vil vel hevde at det fortsatt er det. Men i dag trenger du ikke mer enn en smarttelefon, på den tiden var du avhengig av en GPS, noe som definitivt ikke var allemannseie på samme måte som smarttelefonene er det i dag.

mandag 18. januar 2016

Jumbojet-hotellet på Arlanda


Som tidligere nevnt er det mange steder man kommer til som man sannsynligvis ikke ville tatt turen innom dersom det ikke hadde vært for geocachen som ligger der. Jumbojet-hotellet ved Arlanda flyplass i Stockholm er en av disse stedene. For en som er litt over middels interessert i fly ble dette en opplevelse utenom det vanlige.
Nå er det vel ikke så uvanlig at det står et fly på eller ved en flyplass, men dette var litt mer spesielt. For hensikten med fly på en flyplass er som regel at de skal forlate igjen. Og gjerne så fort som mulig siden tiden på bakken er den tiden som koster mest penger. Men det gamle Boeing 747-200, som opprinnelig ble bygd til Singapore Airlines i 1976, har nå fått sitt foreløbig siste stoppested ved innfartsveien til Arlanda. Det skal stå der, og sannsynligvis aldri lette igjen. Det er ominnredet og brukes som hotell for gjester som skal ut å reise med andre fly. Siden jeg skulle til Arlanda for å hente en passasjer fikk jeg ikke så veldig god tid til å se på området, men det er et spennende konsept. Kanskje jeg returnerer en gang for overnatting. Uansett. Dette ble en cache utenom det vanlige :)

søndag 17. januar 2016

På utkikk etter tyskerne i de svenske skoger

Jeg har kjørt strekningen mange ganger. Både med vogntog og med personbil. Den er korteste vei mellom sør og nord om man skal ta veien gjennom Sverige og i min tid som langtransportsjåfør var det utvilsomt bedre å kjøre i innlandsklima gjennom Sverige enn å ta hålkeføret gjennom Norge. Men til tross for at jeg har kjørt her mange ganger har jeg ikke visst om denne historiske perlen som ligger like ved veien og bare venter på besøk.

For der. Noen få steg fra länsväg 311 i Sverige ligger det en bunker fra andre verdenskrig. Nå er ikke bunkere noe jeg er ukjent med. Jeg vokste opp bare et par kilometer fra et bunkeranlegg fra andre verdenskrig og har lekt mye både i og rundt disse. Men jeg har egentlig aldri reflektert over at svenskene var beredt på krig. Det er nok logisk når man tenker seg om, men det ble et uvant møte med historien for meg. Men her lå de altså og ventet på tyskerne, klar til innsats ved behov. Og "boligen" er ikke mye å skryte av, ihvertfall ikke etter dagens målestokk. Med to korte køyesenger til hvile og er lite rom i andre etasje med små glugger til luft og lys var det trange kår for soldatene som ventet.


Det er vanskelig å forestille seg hvordan det var å være 18-19 år å stå der og vente på en mulig fiende i skogen. Spesielt for en som er vokst opp i et fredelig land der krigshandlinger er noe man har lest om i ei bok eller sett på TV. Men disse minnene som er gjemt rundt om i landet er viktige tidsvitner om ei tid vi helst ikke vil tilbake til. 

Jeg setter pris på disse geocacherne som viser oss til disse stedene. Dette og mange andre steder er ikke merket på kartet, ei heller skiltet slik at det er mulig å vite om dem. Da er det godt med en lokalkjent i hver bygd og by rundt om i verden som viser vei. Og det er vel en av de tingene som gjør hobbyen så spennende. Møtet med stedene vi ikke visste var der. 




torsdag 14. januar 2016

Loket i skogen


Noe av det som gjør geocachingen så spennende er at man som regel ikke vet hva som venter ved koordinatene. Og det er i hvert fall helt klart at det er mange steder jeg har besøkt på mine geocache-turer jeg aldri ville besøkt om det ikke hadde vært for denne hobbyen. Det har ført til mange gode naturopplevelser. Sånn som en junidag i 2015 der det plutselig sto et tog midt inne i skogen. Toget er sikkert godt kjent for lokalbefolkningen på Bjarkøy, men jeg hadde aldri hørt om det før. Og det ble en svært positiv opplevelse.

Heldigvis har Bjarkøy kommune tatt godt vare på dette historiske lokomotivet der det står under tak midt på Bjarkøya. Loket ble brukt til å transportere jernmalm som ble utvunnet på Bjarkøy i begynnelsen av 1900-tallet. Det viser seg at det også er det eneste lokomotivet som har vært i drift i Troms noensinne. Så den lille avstikkeren fra hovedveien ble til en historietime for unge Hænningsen. Ikke minst historien og følelsen av å være i et område der det har vært mer slit enn det å gå noen hundre meter fra bilen og opp i skogen.

Og slik er det i mange tilfeller. For å kunne legge ut en geocache er det et krav om at du bor nært nok til at du kan vedlikehold cachene dine, det hender fra tid til annen at noen ødelegger cachene eller at naturen gjør sitt til at de ødelegges. Da er det viktig at de blir fikset igjen. En annen fordel med dette er at vi da får geocachere med lokalkunnskap om området. Dette er mennesker som kjenner til de gode stedene og severdighetene som ligger rundt omkring. For de som er glad i hjemstedet og har mye å vise frem er dette en unik måte å vise det frem på. Som tidligere nevnt er det over 6 millioner Geocachere rundt om i verden. Og spesielt på sommerstid er det mange som ferdes langs veiene. De ønsker seg opplevelser og søker dette opp gjennom Geocachene.

Mange av disse står ikke i noen turistbrosjyre, men er absolutt severdige. Toget på Bjarkøy var en de mange positive opplevelsene jeg har hatt på turene mine.

onsdag 13. januar 2016

Hva er geocaching?



Jeg får en del spørsmål om hva Geocaching egentlig er. Kort fortalt er det en hobby der alle kan delta. Uavhengig av alder, kjønn, fysisk form eller sosial status. Det handler i all hovedsak om å finne utlagte gjenstander i alle fasonger, farger og størrelser. Felles for dem alle er at de inneholder en loggbok der du skriver inn nicket eller brukernavnet ditt. Noen er utrolig enkle å finne, andre kan du bruke flere timer før du oppdager, men noen kan du bli sittende i flere dager for å finne. Det er variasjonen i hobbyen som gjør den så fengende. Noen ligger langt til fjells andre er festet til en lyktestolpe i byen, mens andre kan tas i rullestol. Over hele verden er det i skrivende stund nesten 2,8 millioner geocacher over hele verden og over 6 millioner såkalte cachere. Så dette er ikke en hobby man er alene om.

Så hvordan starter man?
Geocaching er i utgangspunktet gratis å drive med. Det du trenger er å lage en brukerprofil på nettsidene. Men jeg vil anbefale å laste ned appen til groundspeak i tillegg. Den finnes i en gratis versjon, den er fin til å starte med, men fullversjonen gir mange flere muligheter. Når appen er nedlastet er det bare å søke etter geocacher i området og starte søket. Den er mer enn god nok til å jobbe med i oppstarten og jeg bruker den fortsatt jevnlig.

Om du ser på kartet til høyre er det en del geocacher i området. De du har funnet blir merket med smilefjes. De grønne er vanlige geocacher. Som regel en boks eller lignende som ligger ute i naturen. De blå må du løse en oppgave for å finne mens de som er orange krever at du må gå gjennom to eller flere steg for å finne den endelige geocachen.

Jeg vil anbefale å klikke på en av de grønne geocachene først. Når du gjør det får du opp en firkant med navnet på geocachen, og noen flere informasjonsfelt. Blant annet står det V-grad og Terreng. Disse er rangert fra 1 til 5. For en som er helt uten erfaring vil jeg anbefale å finne en cache å starte med som har en vanskelighetsgrad på 1 eller 2. De er lettest å finne, og de er som regel veldig lett å finne.

Når du har funnet en geocache du ønsker å ta kan du klikke på teksten. Et nytt vindu åpner seg med mer informasjon. Beskrivelse sier litt om selve cachen. Noen har nesten ikke tekst, andre har veldig mye tekst. Noen forteller en historie, mens andre ikke forteller noe som helst. Jeg anbefaler å lese denne teksten først, men for å finne selve cachen klikker du på "Naviger til geocache". Du får opp kartet, informasjon om hvor langt unna du er og ikke minst hvilken retning du skal gå i. Etterhvert som du nærmer deg cachen er det på tide å begynne å lete. Jeg starter søket når jeg nærmer meg, og når jeg er 4-5 meter unna starter finsøket. Man kan også gå tilbake og klikke på hint for å se en tekst som forteller litt mer om hvor cachen er gjemt. Det kan stå "Under en stein" "Hengende i et tre" eller andre beskrivelser. Disse hintenen er til god hjelp når man ønsker å finne dem eller når du står fast. Andre leser hintet med en gang og går som regel rett på, logger og drar videre :) Det er helt opp til deg.

Jeg anbefaler å bare prøve. Ikke koster det noe, men det kan gi så utrolig mye. Lykke til.

tirsdag 12. januar 2016

Har du møsta nokka??


I en liten skog ikke så langt unna et kjent vann i Harstad Kommune står jeg. Helt alene. Lyset fra den nye hodelykta lyser i alle retninger før den stopper opp og lyser opp et forholdsvis stort tre i denne lille skogen. Helt normalt. I hvert fall i Geocache-verden. Og mens jeg står der i mine egne tanker og titter opp på dette eksemplaret av ei god norsk bjørk hører jeg plutselig en stemme. Nei. Den var ikke inni hodet mitt, selv om det ville vært et logisk svar når man ser en mann som står alene i en iskald skog (-16) og ser på et tre sent på kvelden. Stemmen kom fra veien. Jeg snur meg opp og ser en svær hest festet til en sulky med ei dame i: "Har du møsta nokka?"

Jeg registrerer spørsmålet, og skjønner det godt. Det kan se ut til at jeg har mista et eller annet der i skogen. Selv om det strengt tatt ikke er normalt å stå der nede i akkurat den skogen. Men hva skal jeg svare? "Jo, du skjønner det. Jeg står her og ser på dette treet" eller "Nei. Jeg tenkte bare at jeg skulle ta meg en liten pause" eller "Jeg har ikke mista noe, jeg bare leter etter en plastboks.." Jeg bestemmer meg for å svare helt ærlig, selv om vi som driver med denne hobbyen helst ikke vil vise skjulestedene våre til mennesker som ikke deltar i hobbyen vår. Hun bor sikkert her og har helt sikkert sett flere her nede på leting etter en plastboks som skjuler seg i skogen. Jeg er jo ikke den første som er her.

"Jeg driver med en hobby som heter Geocaching, og det skal visstnok være gjemt en av dem her nede". Hun ante ikke hva jeg snakket om: "Ka e det førr nokka?" Jeg fortsatte: "Det er en hobby jeg har. Noen har lagt ut en plastboks her og jeg prøver å finne den" Jeg forsto med en gang hvor dumt og lite utfyllende svaret var og skulle til å forklare litt mer. Men hun avbrøt meg. "OK. Du får ha lykke til da" før hun hastet (hestet) videre bortover veien.

Så da stor jeg der alene i skogen igjen. På tide å finne "boksen", logge den og komme meg hjem igjen. Det tok heldigvis ikke så lang tid før den åpenbarte seg bak det store treet i den lille skogen. Jeg kunne avslutte og komme meg hjem igjen før flere dukket opp :)

Takk for cachen JohnInge :)

mandag 11. januar 2016

Cache nummer 2. Møte med mugglerne

Etter hvert som man driver med cachehobbyen vil man møte uttrykket "Mugglerne" Nå er ikke dette noen skumle unormale vesener. Uttrykket er hentet fra Harry Potter. Mugglerne i Harry Potter er mennesker uten magiske evner. Dette er adoptert av Geocachingen og er blitt et uttrykk for mennesker som ikke driver med geocaching. Ikke unormale mennesker med andre ord. Etter at jeg har drevet hobbyen i to år kan man tidvis diskutere om vi er helt normale vi som driver med caching. Men det får være opp til andre å vurdere :)

Uansett så ble dette første cachen der vi ble utfordret på det å møte mugglerne. For er det noe vi ikke vil så er det at folk som ikke driver med hobbyen ser hvor vi har gjemt cachene. Det burde strengt tatt ikke gjøre så mye, men dessverre er det også folk som ikke har gode hensikter og cacher forsvinner fra tid til annen. Så for å beskytte cachene prøver vi for det meste å skjule hva vi driver med. For ordens skyld så er vår cache nummer 2 avklart med huseier, noe man skal gjøre når man plasserer cacher på eiendommen til andre. Men på et offentlig sted er det også andre mugglere som vi helst ikke vil avsløre gjemmestedene våre til.

Et annet moment med cache nummer 2 er følelsen av å bevege seg inne på privat område. I noen tilfeller sitter jeg med en ekkel følelse av at jeg egentlig ikke skal være her. Men det går som regel bra, og jeg har ofte møtt folk som bor i nærheten som kommer for å slå av en prat og hjelpe til. Så i bunn og grunn kan det være sosialt også. Selv om man av og til føler seg som noen som har skumle hensikter. Kanskje spesielt når man beveger seg i mørke gater i hovedstaden, ser seg forsiktig rundt for å se om noen har sett deg for deretter å plukke frem en plastbeholder. Joda. Det kan se mistenkelig ut, jeg skal innrømme det :)

Starten på en engasjerende hobby

Stornes Fergekai. Vår første Geocache "Stornes". Leken er i gang
Det er en fin dag i mars 2014. Fredag i vinterferien og familien Henningsen er på leting etter noe å gjøre. Været er fantastisk og vi må ta oss en tur ut. Jeg har jo hørt om Geocaching tidligere, men har egentlig ikke tatt meg tid til å sette meg inn i denne måten å oppleve verden på. Men et eller annet får meg til å søke opp Geocaching, laste ned appen til telefonen og konstatere at det faktisk er en geocache bare noen få hundre meter fra hjemmet vårt. Jeg spør barna: "Har dere lyst til å være med på skattejakt?" Og leken er i gang :)

Vi kler på oss og kommer oss ut i sola. Nå er det ikke mange hundre meter ned til vår første cache, men vi tar bilen i dag. Målet er flere cacher og da må vi bevege oss fortere enn til fots. Første stoppested er fergeleiet på Stornes og cachen til geocacher asolvold. Det tar ikke så veldig lang tid før beholdere åpenbarer seg og vi står med vår første loggbok. Den signeres med familien Henningsen og vi har signert vår første cache.

I ettertid har dette vist seg å gi meg mange gode opplevelser, både i innland og utland. Hobbyen har tatt meg til steder jeg aldri ville tenkt på å besøke, og ikke minst har den fått meg i bevegelse. En geocache-tur over noen timer gjør stort innhugg på skrittelleren min. En positiv effekt. Jeg har valgt å starte denne bloggen for å skrive litt om opplevelsene og ikke minst trigge flere til å være med på leken. Jo flere vi er, jo flere cacher legges ut. Så ikke nøl med å ta kontakt dersom du synes dette høres spennende ut. Jeg bidrar gjerne til at du kan komme i gang.



Min første logg på Geocaching.com. 7. mars 2014 Starten på mange gode
opplevelser