søndag 17. januar 2016

På utkikk etter tyskerne i de svenske skoger

Jeg har kjørt strekningen mange ganger. Både med vogntog og med personbil. Den er korteste vei mellom sør og nord om man skal ta veien gjennom Sverige og i min tid som langtransportsjåfør var det utvilsomt bedre å kjøre i innlandsklima gjennom Sverige enn å ta hålkeføret gjennom Norge. Men til tross for at jeg har kjørt her mange ganger har jeg ikke visst om denne historiske perlen som ligger like ved veien og bare venter på besøk.

For der. Noen få steg fra länsväg 311 i Sverige ligger det en bunker fra andre verdenskrig. Nå er ikke bunkere noe jeg er ukjent med. Jeg vokste opp bare et par kilometer fra et bunkeranlegg fra andre verdenskrig og har lekt mye både i og rundt disse. Men jeg har egentlig aldri reflektert over at svenskene var beredt på krig. Det er nok logisk når man tenker seg om, men det ble et uvant møte med historien for meg. Men her lå de altså og ventet på tyskerne, klar til innsats ved behov. Og "boligen" er ikke mye å skryte av, ihvertfall ikke etter dagens målestokk. Med to korte køyesenger til hvile og er lite rom i andre etasje med små glugger til luft og lys var det trange kår for soldatene som ventet.


Det er vanskelig å forestille seg hvordan det var å være 18-19 år å stå der og vente på en mulig fiende i skogen. Spesielt for en som er vokst opp i et fredelig land der krigshandlinger er noe man har lest om i ei bok eller sett på TV. Men disse minnene som er gjemt rundt om i landet er viktige tidsvitner om ei tid vi helst ikke vil tilbake til. 

Jeg setter pris på disse geocacherne som viser oss til disse stedene. Dette og mange andre steder er ikke merket på kartet, ei heller skiltet slik at det er mulig å vite om dem. Da er det godt med en lokalkjent i hver bygd og by rundt om i verden som viser vei. Og det er vel en av de tingene som gjør hobbyen så spennende. Møtet med stedene vi ikke visste var der. 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar